Fredag som var stod sola høyt på himmelen og det var en av de første dagene på lenge med litt varme på fjellet. For noen betyr det at stillevannsfiske over tregrensa er meget spennende, og at elvefiske må nedprioriteres. Sånn er det også av og til for oss som drifter denne siden. Fjellet var nydelig, men heldigvis ble det åpning for et par intensive timer i Tisleia på kvelden. For nettopp kveldsfiske i Tisleia i juli etter en varm sommerdag pleier å være meget spennende.

Vi ankom elva og ble møtt av flere spennende vak ute i vannmassene. Elva gikk på i overkant av 18 kubikkmeter per sekund, hvilket er litt over det som kalles «normal» sommervannstand, men mer enn fiskbar. Vi så flere typer insekter, og kunne garantert fastslå at både vårfluer og døgnfluer ble mat for vakevillig ørret.

Da vi til slutt knakk koden, fikk vi flere fisk til å ta fluene våre, men tilslagene satt ikke helt etter en lang dag på fjellet hvor vi plutselig stod i en elv som rant ganske hardt. Ikke før det nærmet seg slutten på vår lille, men intensive økt, lykkes vi. En døgnflueimitasjon seilet nedover elva nærme land og en nydelig Tisleiaørret steg opp og tok flua med stoisk ro. Snøret ble strammet opp, og etter en morsom kamp måtte den en tur i håven før den fikk svømme videre.