Torsdag var en vanskelig dag i Tisleia, til tross for det som virket som optimalt klekkevær. Vannføringen i elva er tilnærmet optimal. Været var godt med skiftende skydekke, litt lummert, sol etterfulgt av regn også litt sol igjen og ikke minst lite vind. Troen på en magisk dag i Tisleia var høy ved ankomst fjellet.

Dessverre er ikke alltid fiske etter læreboka, noe denne dagen skulle vise. Tidlig viste det seg at det var lite vakevillig fisk – en naturlig konsekvens da det knapt klekket insekter. Det virket en periode som kun de minste fiskene i elva var villige til å vise seg frem, men om de spiste av overflaten eller bare lekte var uvisst. Noen av de trente i alle fall til Tisleia-mesterskapet i høydehopp.

Først sent på kvelden kom det i gang et par fisk som vaket mer enn 1-2 ganger, og jobben med å finne ut hva fisken spiste i overflaten startet. Det klekket litt små døgnfluer og litt vårfluer i kveldinga, men verken klekkere av døgn- og vårfluer, eller fullvoksne varianter var nok til å lure fisken til å ta. Selv myggpuppe og fullvoksen mygg ble prøvd uten  hell. Til slutt var det en spent spinner i størrelse 14 og dus brun farge som gjorde susen og reddet dagen. Man fikk belønning til slutt.