Vi har lagt bak oss den årlige langhelgen i Tisleia og nærliggende områder. Sommervarmen har preget turen, men noen høydepunkter var det.

Dessverre går Tisleia på ganske lav vannføring. 5,1 kubikkmeter i sekundet i er overkant lite med den varmen som er nå, og med sola høyt på himmelen blir fisken i overkant lettskremt. Det er leit at FBR ikke kunne spart litt vann og spedd på med en mer jevn vannføring utover denne perioden etter at elva gikk på nesten 30 kubikkmeter i sekundet for bare to uker siden.

Midt på dagen når det er som varmest er det nesten ikke vak å se i elva, men det kan hjelpe og oppsøke områder av elva hvor det renner litt hardere. Typiske plasser er hvor en liten strøm renner ut i et mer stilleflytende parti. Der er det mer oksygenrikt vann og fisken stiller seg gjerne opp i slike steder av elva i varmen. Det er også mulig og trigge fisken til å vake med de rette fluene. For det klekker fortsatt greit med forskjellige innsekter i elva. Flere døgnfluearter, vårfluer og selvfølgelig mygg – og fisken er i spisemodus.

Kveldsfisket når vinden løyer og sola er på vei ned kan gi morsomme timer. De mer stilleflytende partiene melder seg på en liten stund da, men fisken er fortsatt skeptisk. Det anbefales å gå frem med forsiktighet, og spesielt fiske oppstrøms kan være nyttig. I partier hvor elva nesten ikke beveger seg på grunn av den lave vannføringen oppfører fisken seg som ved stillevannsfiske. Den beiter rundt – vaker litt her, vaker litt der og skifter ofte plass i elva. Steady vakende fisk på samme plass er mer unntaket enn regelen i slike områder slik det er nå.

Vi gjorde ikke storeslem i Tisleia denne langhelgen, men onsdag kveld klarte vi å få lurt opp en nydelig Tisleia-ørret som klokket inn til 1,1 kilo. Det ble høydepunktet for vår fiskeferie denne gangen. Likevel gleder vi oss allerede til neste besøk i verdens fineste elv.