Opp og ned i Tisleia

IMG_1854
Sommeren går mot slutten, og spesielt tørrfluefisket etter ørret har hatt en liten hvileperiode.

Totalt sett har det vært greit med vann i Tisleia i løpet av denne sommersesongen, med gjennomsnittlig 12,6 kubikkmeter per sekund med vann siden åpningsdagen 20. mai. Samtidig har det vært perioder med litt lite vann, og perioder med en del varierende vannføring på kort tid. Slik som de siste to døgnene hvor vannføringen gikk fra over 22 kubikkmeter per sekund på søndag, ned i snaue 14 et par timer i går før så ut til å stabilisere seg rett under 18. Dette holdt i rundt 12 timer før regulanten strupet syv kubikkmeter per sekund i en morgentime tirsdag. Slike raske og delvis store variasjoner i vannføringen kan prege fisket, men mengden vann regulanten har sendt gjennom elvestrekkene i årets sesong kan vi ikke klage på. Vi håper denne trenden med god vannføring fortsetter i årene som kommer, og håper på enda bedre stabilitet underveis.

Gode fangstrapporter
Det rapporteres fra flere hold om gode fangster i sommer, og fisk som er i veldig godt hold. Det er meget gledelig. Blant annet har noen skrevet i fangstboka ved «Hilton», gapahuken i nedre fluesone, at de fanget en ørret på 2,3 kilo på spent spinner den 9. juli. Akkurat det må ha vært en ganske så flott opplevelse – gratulerer til den dyktige fiskeren!

For vår del har Tisleia-sesongen vært delt i to. Noen turer, og naturlig nok bomturer i juni, helt fravær i juli og et lite comeback med et par dagsturer tidlig i august. I juni ble vi ofte plaget av vinden, men fikk en fantastisk dag på slutten av den årlige langhelgen.
Augustdagene har vært utfordrende med mye venting og utforsking. Det er spådd store mengder av «russerflua» Bibio Pomonae denne sesongen, og i Tisleia skal de begynne å røre på seg helt i slutten av juli og i begynnelsen av august. Det ville sannsynligvis gitt et ganske så morsomt fiske, men de har foreløpig glimret med sitt fravær, til tross for enkelte augustdager med fin temperatur. Spesielt på dagtid nå i august har vakaktiviteten vært laber. Kveldsfisket har tidvis vært veldig spennende med noen timer hvor flotte Tisleia-ørreter har vist seg i overflaten.

Utover mot fredningstid 10. september regner vi med at det kommer mer klekkinger av andregenerasjons døgnfluer som kan gi fine stunder i elva. Litt regnvær kan sette i gang gode klekkinger. Store landsinnsekter som stankelbein og maur kan fortsatt løfte fisk til hugg. På dager med i overkant mye møkkavær uten mye overflateaktivitet kan også en nymfe eller en liten streamer være effektivt for å komme på talefot med ørreten. Og ikke glem at ørreten er en predator – kanskje en museimitasjon svømmende over en liten kulp etter mørkets frembrudd er spennende nå når høsten nærmer seg?

Skal du til Tisleia? Husk fiskekort og hvilke regler som gjelder til enhver tid. Oppsynet er på jobb – ta vel imot dem når de stopper innom for en prat og sjekk av fiskekort.

Klikk her for regler for fiske i Tisleia og her for kjøp av fiskekort.

Reklamer

Fiskeferien 2018 – et sammendrag

Rekordvarm sommer, lite vann i elvene og vind gjorde sitt til at vi bomset litt rundt på jakt etter ørret. Vi besøkte selvfølgelig Tisleia, men også andre spennende elver og vann i løpet av våre dager på fjell og i dal i Valdres og Hallingdal.

Se en liten videosnutt fra årets fiskeferie under.

Sommertregt fiske i Tisleia

tisleia_fisk2_juni2018

Vi har lagt bak oss den årlige langhelgen i Tisleia og nærliggende områder. Sommervarmen har preget turen, men noen høydepunkter var det.

Dessverre går Tisleia på ganske lav vannføring. 5,1 kubikkmeter i sekundet i er overkant lite med den varmen som er nå, og med sola høyt på himmelen blir fisken i overkant lettskremt. Det er leit at FBR ikke kunne spart litt vann og spedd på med en mer jevn vannføring utover denne perioden etter at elva gikk på nesten 30 kubikkmeter i sekundet for bare to uker siden.

Midt på dagen når det er som varmest er det nesten ikke vak å se i elva, men det kan hjelpe og oppsøke områder av elva hvor det renner litt hardere. Typiske plasser er hvor en liten strøm renner ut i et mer stilleflytende parti. Der er det mer oksygenrikt vann og fisken stiller seg gjerne opp i slike steder av elva i varmen. Det er også mulig og trigge fisken til å vake med de rette fluene. For det klekker fortsatt greit med forskjellige innsekter i elva. Flere døgnfluearter, vårfluer og selvfølgelig mygg – og fisken er i spisemodus.

Kveldsfisket når vinden løyer og sola er på vei ned kan gi morsomme timer. De mer stilleflytende partiene melder seg på en liten stund da, men fisken er fortsatt skeptisk. Det anbefales å gå frem med forsiktighet, og spesielt fiske oppstrøms kan være nyttig. I partier hvor elva nesten ikke beveger seg på grunn av den lave vannføringen oppfører fisken seg som ved stillevannsfiske. Den beiter rundt – vaker litt her, vaker litt der og skifter ofte plass i elva. Steady vakende fisk på samme plass er mer unntaket enn regelen i slike områder slik det er nå.

Vi gjorde ikke storeslem i Tisleia denne langhelgen, men onsdag kveld klarte vi å få lurt opp en nydelig Tisleia-ørret som klokket inn til 1,1 kilo. Det ble høydepunktet for vår fiskeferie denne gangen. Likevel gleder vi oss allerede til neste besøk i verdens fineste elv.

tisleia_flue_juni2018

Stor elv, regnbyger og vakende ørret

tisleia_juni2018_1.jpg

Det var meldt regn en søndag midt i juni, og da var det bare å komme seg i bilen og dra til fjells med håp om å møte døgnflueklekkinger og vakende ørret. 

Vannføringen i Tisleia var i overkant stor, og mange av de faste plassene var vanskelige å fiske med tørrfluer. Det gikk rett og slett for hardt ute i strømmen. Men på noen mer stilleflytende partier viste elva seg fra sin tilnærmet beste side, og leverte morsomme fiskesituasjoner på kresen ørret.

Det var helt tydelig at ørreten spiste fullvoksne døgnfluer som kom seilende nedover elva, men imitasjonene som ble prøvd ble refusert gang på gang. Da var det bare å tenke ut av boksen, og dykke ned i flueboksen. En liten spent spinner ble bundet på og lagt i posisjon. Et vakkert ørrethode steg opp av vannflata og fast fisk var et faktum.